Se på meg! Jeg skriver!

Skriveprosessen.

http://georg.pub/blogg/2016/5/16/se-pa-meg-jeg-skriver

Elbil

Kjøp av ny elbil i mars 2016 bød på mange erfaringer. Vår entusiasme som vi deler med mange andre på sosiale medier, var blandet med undring og spenning. Vi var oppladd og oppglødd http://hildegoghagen.net/?p=8666. Med elbil kunne vi gi et bidrag til miljøet: Ingen utslipp av forurensende gasser og bruk av fornybar, ren energi. Fremdeles er elbil så nytt at det er nødvendig å følge med og oppdatere seg spesielt på ladestasjoner. http://elbilopplevelse.blogg.no/

Vår 15 år gamle Toyota Verso var det for så vidt ikke noe galt med, men den begynte å koste mye penger på verkstedet. Dessuten var en tur til Oslo, Enebakk eller Hamar for å besøke barna en dyr affære både i bompenger og bensin. Elbil var nytt, men jeg hadde gjort såpass til forhåndsundersøkelser at jeg hadde blinka ut noen aktuelle. Stryk Tesla – så mye penger er det ikke nødvendig å bruke på en bil med den kjøringen jeg bedriver. Vi prøvde Renault Zoë, Kia Soul, E-golf, BMW i3 og Nissan Leaf.

Økonomi var en viktig faktor for å velge elbil: Lavere driftskostnader, fritak fra moms på nybil, fri passering i bomringene, billigere service på verksted. Det viste seg også at vi fikk en god bil med mye ekstrautstyr for en billig penge. En helt nødvendig forutsetning var det dessuten av vi kunne kjøre dit vi trengte uten unødvendig opphold. Vi hadde hørt om ladeangst, så vi ville være sikre på at vi kunne kjøre til hytta uten lading.

Lading av bil var jo ukjent territorium for oss – hadde kun sett vår Nissan-kjørende nabo utføre denne tryllekunsten. De fleste elbiler kan lades på tre måter: Du kan plugge den i en stikkontakt hjemme. Det tar tid, men det gjør jo ikke noe hvis du likevel sover og ikke skal kjøre noe sted. Sjekk kontakten for varmgang eller få aller helst en elektriker til å se på anlegget ditt. Dette er stor belastning. Jeg bruker en kurs som ikke noe annet belaster – så langt ikke antydning til varme.
Det gror opp stadig flere ladestolper hvor man kan lade gratis med elbilforeningens nøkkel til boksen. Alle offentlige bygg skal ha muligheten. Det er flere ladepunkter på kjøpesentre og sentrale parkeringsplasser, så der lader jeg i det daglige. Som vist på bildet under. Dette er også langsom lading. Dette er best for batteriet i det daglige.

Det vanskeligste er “hurtiglading”. Det vil si den typen lading du gjør underveis når du skal kjøre lenger enn bilen din klarer på en lading. Vi har kjørt både Oslo, Kløfta og Enebakk tur-retur tre ganger siden vi fikk bilen for tre måneder siden. Men heller ikke det er noen heksekunst, det gjelder bare å orientere seg litt. Det finnes ganske mange forskjellige tilbydere av hurtiglading, og ymse plugger. Mobil-app er løsningen her – for å finne ut hvor laderen er, hva det koster, hvordan du skal betale og om de har en plugg som passer til din bil. ladestasjoner.no og elbilforeningens sider bør leses. Her står bilen til lading utenfor MacDonalds på Gardermoen.

Maccern har skjønt det – mens man lader bil, lader man opp passasjerene i sola også – de tjener flere penger. Samme har KIWI gått for, de bygger ut ladestasjoner, slik at folk shopper hos dem mens de lader bilen. Så langt har vi ikke hatt de helt store anfallene av rekkeviddeangst, laderne sitter tett her på indre Østlandet. Kun sporadiske øyeblikk av usikkerhet fordi dette er såpass nytt for oss. Egentlig mer bekymret for om vi kommer til å spise mer hamburger og bensinstasjonspølse heretter – noe skal man jo bedrive de 20-30 minuttene bilen bruker på å lade (og til vinteren blir det mer, da blir det nok færre langturer). Men man kan ta med seg sin Kindle – man kan gå seg en tur, man kan ta med seg film og video på en usb-stikke og vise på skjermen i bilen. Man TRENGER ikke spise usunn mat.

Men vi er hekta på elbil – ingen tvil om det. Jeg har pleid å si at jeg ikke liker å kjøre bil – men nå gjør jeg det. Stillegående og økonomisk, topp radio, komfortabel. Det mest kuriøse: Denne bilen har vifte i setet. Du kan kjøle ned akterenden på varme dager (trekker strøm da) Og du er pr definisjon nødt til å ta en pause sånn ca hver annen time. Det er sunt.
Men en ting jeg VIRKELIG lurer på. Hvorfor er ikke ladestasjoner skiltet på samme måte som bensinstasjoner langs veien? Vel er elbiler stort sett nye og har innebygd gps, men ved akutt rekkeviddeangst er det ikke tilrådelig å begynne å fikle med mobiltelefon eller gps. Skilting hadde gjort susen? Har skjønt at jeg må planlegge ladesteder før jeg legger ut på langtur. Ny fjellregel?

Vi har hytte på Ål i Hallingdal og har ingen problemer med å finne ladestasjoner. Turen over Sollihøgda forbi Hønefoss og videre opp Hallingdalen gir en god opplevelse etter ei arbeidsuke. Ofte lader vi som sagt gratis. Vi har også tatt hjemturen om Geilo, Torpo, Kongsberg og Drammen.

About hildeG

http://hildegoghagen.net

Tags: bil

 

Katrine

Katrine ble født i Lørenskog 1991. Hun flyttet med moren til Hamar i 1994 og begynte å spille håndball. Nærmeste nabo var venninnen Kristine. I 2010 begynte Katrine ved Hamar lærerhøyskole og fra 2014 er hun lærer i Oslo kommune. Katrine bor på Sanktanshaugen sammen med Dyre Ekeberg Schjærve. Han går siste året på Norges Arkitekthøyskole linjen industridesign. Han var aktiv fotballspiler inntil han måtte gi seg på grunn av mange gjentatte menisk-skader.

Kristin

Kristin ble født i Lørenskog 1988. Hun flyttet med moren til Hamar i 1994. Kristin er ei livlig jente som har mange venner. Hun er også arbeidsom og jobbet som butikkmedarbeider og miljøarbider i ungdomstiden. I tillegg spilte hun håndball. Hun gikk lærerhøyskolen på Hamar med studieopphold i Oslo, Nicaragua og Argentina. Kristin jobber som lektor på Ringsaker videregående skole og bor sammen med Magnus Nyhagen på Hamar. Han jobber som styrer for en barnehage på Brumundal.

Eirik

Eirik ble født i Asker 1986. I 1988 flyttet vi til Hamar og deretter til Lørenskog der han ble med på aktiviteter som fotball, ski, ishockey og alpint. Han flyttet med moren til Hamar i 1994 og begynte med data. Under The Gathering i Vikingskipet var han med til å arrangere ulike aktiviteter. Eirik tok data-utdanning ved HiO og begynte som driftsansvarlig ved Sparebank1 i 2008. Han flyttet til Furuset sammen med Marina Alba i 2010. Reising, mat og drikke er deres hovedinteresse og de har reist verden rundt. Marine jobber som førskolelærer i Oslo og har en lillesøster i Barcelona, Soraya, som er utdannet geolog.

Svein oppvekst og levnadsbeskrivelse

Jeg ble født i Stavern der vi bodde noen år før vi flyttet en del spesielt til Nord-Norge. Frem til jeg var ferdig på grunnskolen, hadde vi bodd halve tiden i Nord-Norge på mange steder langs kysten. Fra 1964 bodde vi i Asker der jeg også har bodd de siste fire årene. Oppveksten var spennende siden vi bodde så mange steder og på den tiden kunne være mye ute på egen hånd. Ofte var vi ute i skog og mark på ettermiddager og kvelder. Vi kunne ta lange turer. Mye har endret seg for barn i dag når det gjelder frihet til å klare seg på egen hånd og å være ute i naturen.

Stavern er for meg hjemme. Fra tid til annen tar jeg en tur dit for å minnes den gode barndommen som jeg fikk oppleve. Stavern er et sommerparadis. Jeg kjenner fremdeles hver sten rundt Minnehallen og Kysthospitalet. Jeg er døpt i Stavern kirke som for meg er verdens vakreste. Svabergene og skjærgården kjenner jeg fra de mange turene med bading og dykking. På vinteren sover byen og alt er stille.

Asker er hjemstedet der jeg fikk oppleve tenårene, ungdomstiden og der jeg bor. Nabogården med jorder og gammelskog vekker mange minner. På sommeren sykler vi ned til fjorden og bader. Der kan vi sitte på kvelder og se utover sjøen mens båter seiler forbi. Langs fjorden går Kyststien og videre oppover til Vestmarka går skogsveier og stier. Marka bruker vi både sommer og vinter.

I studietida var det fremdeles friluftslivet som fylte mange helger og ferier. En og annen gang besøkte jeg morfar på Nerskogen og gikk fjellturer i Trollheimen. Jeg kunne dra på dykkerturer til Tønsberg, Stavern og Haugesund, og etterhvert ble fallskjermhopping hovedinteressen. Fjellturene inspirerte til studier av geologi og realfag. På den tiden ble mange av våre største og vakreste vassdrag lagt i rør, og politiske demonstrasjoner lå i tiden. Nerskogen ble senere demmet opp som en del av Orkla-Granautbyggingen.

På sluten av 80-tallet jobbet jeg i Nordsjøen på rigger og oljeplattformer. Samtidig ble jeg gift og fikk barna Eirik, Kristin og Katrine. Vi bodde først i Asker, en periode på Hamar før vi bygde hus på Lørenskog. Noen år jobbet jeg som konsulent for oljeindustrien før jeg videreutdannet meg til lektor og underviste realfag i skolen. På nyttårsaften ved årtusenskiftet kjørte jeg nordover til Hamarøy der jeg underviste i fire år.

De siste årene har jeg drevet med slektsforskning og skriving. Siden 2009 har jeg jobbet for Store Norske Leksikon. Jeg overtok barndomshjemmet i 2012 og flyttet inn sammen med Gabriella Bäcker. Året etter kjøpte vi campingvogn og satte opp et spikertelt på Ål i Hallingdal. Vi reiser ofte til Ål og et par ganger i året til Nerskogen. De to siste årene har det også vært fettertreff i Eggedal. I tillegg reiser vi et par ganger i året til Ibbenbüren og besøker familien til Gabriella. Hun jobber som hjelpepleier i Bærum kommune og har fire sønner.

 

Det får være grenser

Bra innlegg om kommunesammenslåing.

Universitetene bidrar i SNL

Store Norske Leksikon får stadig flere bidragsytere og lesere. Rektor ved UiO støtter SNL

Nye norske konversasjonsleksikon

Ja så er det jul igjen og tid for å lene seg tilbake og tenke at leksikonet er reddet og neste år blir enda travlere. SNL skal fylles med etablerte sannheter. Forskning skal presenteres lettfattelig for skoleelever og legfolk.

Det mangler ikke på kunnskap på internett. Spesielt blir sosiale medier mye brukt til å innhente nyheter, men er det feil eller fakta? De første timene etter terrorangrepet i Paris var de fleste meldingene feilaktige. Twitter var fullt av støy og feilinformasjon. Facebook hadde følelsesladde skildringer av ugjerningene. Wikipedia refererte til nyhetsmedier uten tilgang på førstehånds opplysninger. Selv ikke en uke etter de grufulle hendelsene var situasjonen avklart. I SNL beskrives fakta uten nyhetsbriller men med bakgrunnsforklaring i historisk og geografisk perspektiv.

I Kulturmeldingen i 2013 signaliserer Regjeringen at digitale kunnskapskilder skal sidestilles med tradisjonelle lærebøker. Dette er i samsvar med den økende bruk av Internett i samfunnet. Fra 2014 gav Kulturdepartementet støtte til nettbaserte leksika. Regjeringen ønsker med dette å øke mangfoldet av fagredigerte og faglig kvalitetssikrede nettbaserte leksika på norsk. Store Norske Leksikon, Allkunne og Lokalhistoriewiki er de største digitale kunnskapsbasene. Likevel er potensialet for digitale medier lite utnyttet i Norge.

Kunnskapsløftet lovet i 2004 gratis læremidler til alle skoleelever i Norge. Fylkeskommunene har senere gått sammen om enkelte opplegg for å tilby gratis læremidler i videregående skole. Nasjonal Digital Læringsarena, NDLA, er en nettbasert læringsplattform som tilbyr undervisningsopplegg som supplement til undervisningen. Imidlertid er tilbudet av læremidler på norsk redusert de siste årene.

Med knappe ressurser har SNL holdt det gående for å bygge et moderne nettleksikon på grunnlag av det gamle papirleksikonet. Staten har tatt på seg ansvaret for å videreføre dette arbeidet. Slik det ser ut, skal SNL ha flere ulike roller i kunnskapssamfunnet. Leksikonet har 500 fagfolk som oppdaterer og skriver artikler, som tilsammen dekker de viktigste områder innen vitenskapen. Dessuten finnes artikler om sport. kultur og en rekke andre temaer, men de fleste nye fagansvarlige rekrutteres fra universiteter og høyskoler. SNL er hundre år gammelt og består av 190 000 artikler som er fritt tilgjengelig på internett. De fleste av artiklene er oppdatert og i 2014 ble det også skrevet 2206 nye artikler.

SNL er ikke et telegrambyrå der nyhetsmeldinger formidles fortløpende. SNL er først og fremst til for skoleelever, men med mer enn 150 000 treff per dag og tilsammen 13 millioner leseøkter i 2014 har SNL også blitt et allment konversasjonsleksikon. Enkelte fagansvarlige redigerer artikler daglig for å oppdatere leksikonet i henhold til nyhetsbildet, men de fleste har kun ansvar for en begrenset del innen sitt fagfelt. Kvaliteten på artiklene skal dermed være forsvarlig til enhver tid med forskningsformidling av grunnleggende, veletablert kunnskap.

Dagens digitale nettleksikon er større og bedre enn det gamle papirleksikonet, men er det godt nok? Det er lett å finne hull og mangler. Sentrale fagområder finnes ikke og mange søk gir ingen treff. Mulighetene er mange til forbedringer. Staten fikk overta leksikonet gratis slik at de kan tilby forskningsformidling på norsk. Statens motvilje til å støtte kunnskapsbasen fullt ut lover imidlertid ikke godt for alle de fagområder som ligger til siden for universitetenes vitenskapsfag. Oppdatering av disse fagområdene må for en stor del gjøres av frivillige. Bilder og pedagogiske opplegg for skolen ville også kunne styrke læreverket. På bakgrunn av de ambisiøse målene som settes i blant annet Kulturmeldingen og Kunnskapsløftet tør vi håpe på at staten tar større ansvar for kulturoverføringen i Store Norske Leksikon.

Slik skal Høyre skape en enda bedre skole